Christian Radich

Europa med Norge inkludert merket mer og mer virkningene av industrialiseringen utover på 1800-tallet. Handel og skipsfart økte, og i 1878 var Norge verdens tredje største sjøfartsnasjon.

Behovet for opplæring av sjøfolk var stort. På denne tiden var det et stort sosial engasjement blandt  Kristianias borgere,og det trengtes - for fattigdommen var stor.

5 gode borgere av byen opprettet en "Commité for Indkjøb av Skib for Gutter bestemt til Sømænd".

Det første skipet som ble skaffet var stasjonært og ga et 3 måneders kurs for gutter som ville til sjøs.Det ble en suksess, pressen ble interessert spesielt i det sosiale aspektet, og flere velgjørere kom til.

Selv om mange så på dampbåtene som arvtagere til seilskutene, var opplæring på seilskip fremdeles framtredende og man bestemte seg for å skaffe en seilskute som kunne gi bedre opplæring på sjøen med vind og bølger, istedet for å ligge ved kai med bare tørrtrening. Etter en periode med "Transatlantic" begynte planleggingen  for å skaffe et nytt skoleskip. Dette var en treg prosess, ikke minst pga bankkrakket i 1924.

Stiftelsen Christiania Skoleskib tenkte helhetlig og ønsket å bygge et helt nytt skip, av to hovedgrunner: Det skulle være spesialbygd for opplæring, og det ville gi et oppdrag til skipsverftene som hadde magre tider.

Skutas historie

Skuta hadde navn lenge før hun ble til.

Christian Radich var opptatt av å gi ungdom opplæring til å bli skikkelige sjøfolk og testamenterte kr. 90.000,- til bygging av en seilskute. Han satte som eneste betingelse at den skulle bære hans navn - og slik ble det.

Stiftelsen Christiania Skoleskib hadde pengene, og frihet til å utforme en skute som skulle være egnet til å gi norsk ungdom entusiasme og kunnskap om livet til sjøs.

Stiftelsen ga tegneoppdraget til  Christian Blom i 1935, direktør ved Marinens Hovedverft.

Da tegningene var ferdige, var ingen i tvil om at dette ville bli en praktfull skute med en helt egen skjønnhet og verdighet.

Anbudsrunden ble vunnet av Framnæs Mek.verksted  i Sandefjord og allerede i februar 1937 var fullriggeren på vannet. Den offisielle prøveturen var 17.juni 1937, og dette regnes som skutas fødselsdag. Hun feiret sin 70 års-dag 17.juni 2007 og er vakrere enn noensinne!

Disse 70 årene har vært innholdsrike år. Før krigen seilte skuta over Atlanteren i 1939 for å besøke verdensutstillingen i New York. Skuta  og ferden fikk en enorm pressedekning og gjorde skuta kjent world-wide.

Da skuta kom hjem i september 1939 ble hun overtatt av marinen.Etter invasjonen overtok tyskerne skuta og brukte den som losjiskip.På slutten av krigen ble skuta tauet til Flensburg i Tyskland hvor den senere ble bombet og sank. I mange bøker og annet materiale kan man lese i detalj om prosessen rundt bergingen av skuta. Da krigen var over, ble den heist opp igjen og slept til Kiel med en minesveiper foran som beskyttelse. Den ble senere slept til Norge og sto ferdigrestaurert i 1947.

Christian Radich var skoleskip for handelflåten fra 1937 med bare gutter ombord. Senere, i 1983, kom også jenter med, og med unntak av årene 1939-1947 har skuta seilt med elever frem til 1998.

Fra 2005 gjenopptok Christian Radich sin skoleskipsstatus. Nå er hun arena for utdanning av nye befalselever for Sjøforsvaret

Mer om mannen bak skuta kan du lese om her på nettsiden under "Mannen Christian Radich"